Vår kjære Monnie

Idag 13. april fikk Moonie komme til hundehimmelen. Det var med tungt hjerte vi tok denne avgjørelsen, men det var det beste for henne.
Moonie kom til oss fra Kennel Water Bell den 7. juli 2008. Det var en jente som tok oss med storm og som visste veldig godt hva hun ville. Stor sjarm og en liten trollunge.
Som valp gjorde Moonie det bra i ringen, av 6 valpeshow ble hun 4xBIM og en gang BIR-BIG.
Vi forsto ganske raskt at Moonie ikke ville bli noen utstillingshund pga. størrelsen, men bli her hos oss skulle hun uansett.
8 mnd. gammel fikk hun påvist katarrakt med fullstendig blindhet på venstre øye. det var en vond beskjed å få, men det var bare å akseptere. Sjarmtrollet vårt var hun uansett.
Moonie trivdes best å ligge i armkroken til Arnt på dagtid, der kunne hun ligge i lange tider å sove, men på natten var det jeg som gjaldt. Ikke minst trivdes hun ute i garden når hun fikk leke med ball. Stilte seg opp med ballen, og med blikket sitt ropte hun: Kom å kast den for meg da! Løp avgårde og samlet opptil flere baller hos seg og ventet med rumpa i været på neste kast. Snurten når det ikke ble mer kasting av ballen. Ville ikke komme inn uten at jeg lokket med kjeks. Da kom hun i full fart og løp inn på rommet hvor kjeksen er og sto forventningsfull til jeg kom og ga henne go'biten. Elsket å kjøre bil, sto bare å trippet for å bli først ut til bilen.

Adferden hennes ble bare verre ettersom månedene gikk, hun ble tydelig mer usikker og nervøs. Både mot andre hunder og mennesker. (hvem hadde ikke blitt det når synet blir svakere og svakere)
Etter samtaler med veterinær og oppdretter, ble altså avgjørelsen tatt, hun skulle få bli en hundeengel, som var til det beste for den lille jenta vår.
Vondt og tungt er det, men trøster meg med at hun har det bra nå.
Vi elsker deg vår kjære lille Moonie, og du vil alltid ha en plass i vårt hjerte.
Hvil i fred vennen og kos deg i hundehimmelen med pappaen din og alle de andre hundeenglene

Klem fra mamsen og papsen